Blikk på Årsplanen

Barnehagepedagogikk er både handling og ord. Når barnehagene skal samarbeide med foreldrene og informere om virksomheten, må vi være troverdige. Det må være sammenheng mellom hva vi skriver og hva vi gjør. Det er et viktig utgangspunkt for ønsket om engasjement og deltagelse i barnehagens arbeid. Samtidig vet vi at ord kan drepe interessen, både hos personalet og foreldrene. Det gjelder både mengden ord og valgene av ord.

I tillegg til årsplanen, som ble introdusert for snart tjue år siden, har
flere plandokumenter og annet informasjonsmateriale blitt en del av måten barnehagene presenterer seg på. Planer og informasjon fra barnehagen skal ikke bare ha en innbyrdes logikk og oppbygning, men de skal også forholde seg til eierorganisasjonens planer og målformuleringer.

Er det slik at når barnehagene knyttes nærmere kommunens eller eiers plansystemer, så får vi begreper fra økonomi og foretningsdrift med på kjøpet? Hva skjer med vår og andres forståelse av barnehagens oppgaver når tekniske og økonomiske uttrykk brukes? Føler barnehagene seg vel med å være "resultatenheter" eller virksomheter med en "forretningsidé"? Ord former tanken, og vi må ta hånd om hvilke ord vi vil bruke.

Skribentene i dette temanummeret bidrar med sine refleksjoner. Til sammen blir det mange ulike blikk, ikke bare på årsplanen, men også på sammenhengen den må ses i. Du vil finne innlegg om Rammeplanen, selve planleggingsprosessen, fag, læring og innhold ­ og minner fra en tid uten årsplan. Dette er noe å tenke
videre med til den kommende diskusjonen om endringer i Rammeplanen. (utdrag av leder)

Klausine Røtnes 

• Høstens ti(pi) bud. Av Yngvil Armand. Høst med blanke ark
• Om årsplaners antennelighet, og gleden ved å se papir brenne. Av Ninni Sandvik. ­ en  pedagogikkpyromans fantasier. 
• «Åsså vi`jæ ha mer ketsjøp på spagetten» Av Olav Kaldahl. ­ om barns rett til medvirkning. 
• ­ Et viktig dokument for oss foreldre. Av John Roald Pettersen. Intervju med to foreldre. 
• Når årsplanen leses av andre. Av Louise Birkeland. Årsplanens informative funksjon.
• ­ Årsplanen kan ikke favne alt. Av John Roald Pettersen. Gimsøya barnehage har virksomhetsplan, årsplan og informasjonsbrosjyre. 
• Skal barn lære fag i barnehagen? Av Turi Pålerud. Hvordan kommer fagområdene til syne i årsplanen.
• Årsplan eller læreplan? Av Leif Askland. Barn lærer så mykje i barnehagen ­ men dei skal ikkje lære noko! 
• Nokre perspektiv på rammeplan og årsplan. Av Marit Alvestad. Kva slags konsekvensar får det at årsplanen også er marknadsføring? 
• En ny vei til planlegging? Av Lise Hannevig. Visjoner gjør målene levende i praksis. 
• Kvalitet, årsplanlegging og målstyring. Av Helge Røys. Argumenter for det levende og fleksible læringsmiljøet. 
• Årsplanene har fått felles mal. Av Trude Andersen. Årplanen må være forankret i eiers
  overordnede mål. 
• Minner frå ein pedagogisk kvardag ­ utan årsplan! Av Dag Skram. Dagbok fra 1978
  
  

Faste spalter::

• Torget 
• Ta bladet fra munnen: 
  • Hva kan vi forvente av tospråklige barn? Av Kristin Aamlid
  • Sviket mot den oppvoksende slekt. Av Anders Farstad og Knut Rune Johansson
  • Førskolelærerutdanningen skal endres. Av Kristin Holte Haug
    

Annet stoff:

• Er seksåringen klar for skolestart? Av Synnøve Nesbakken. Tverrfaglig samarbeid rundt skolestart. 
• «De har en varme i ansiktet» Av Line Melvold. Palestinske førskolelærere i Mortenåsen barnehage. 
• Med omsorgsansvar og makt som utfordring i barnehagen. Av Else Foss. «Vår væremåte er vår arbeidsmåte»