Barnehagefolk 3/2004 

Barn i gruppe og de voksne

Barn trenger barn. De trekkes mot hverandre som magneter, mot leken, samhørigheten, og alt det de kan vise og fortelle hverandre. Når de får velge selv, skifter de på å være deltager og betrakter i det store spillet i en gruppe. 

Barn trenger voksne. voksne som har lært å være leder for en stor gruppe små barn. Voksne som kan sikre at barna får utfolde seg som seg selv og velge. voksne som fører dem inn i et fellesskap hvor alle får vokse og delta. 

Barn i gruppe er vårt fag. Og det diskuteres i alle barnehager. Hvem har ikke hørt barnehagepersonalet si; vi jobber med å få gruppa til å fungere. Ulike tider har gitt ulike innspill og rettet vår oppmerksomhet mot ulike fenomener i gruppelivet. Problembarn var ofte stikkordet. Urolige gutter og stille jenter, barn som ikke leker, intrigemakere, aggresjon, tilbaketrekking, sosial arv, bite, slå, spytte, banne, ødelegge, ekskludere. Vi snakket om barn som positive eller negative forbilder og ledere i gruppa. 

Etter hvert lærte vi oss nye ord og innfallsvinkler for å se og forstå barnet og gruppen og oss selv i den. Relasjon, samspill, sosial kompetanse, helhetlig læring, barneperspektiv. Men å lære oss å handle i tråd med de nye perspektivene, er en lang og møysommelig prosess. Det er både vanskelig og sammensatt, det kan til og med være smertefullt, men det er et nødvendig strev. Det er det vi vil belyse i dette temanummeret av Barnehagefolk.

(Utdrag av leder - les hele i tidsskriftet!)

Klausine Røtnes

Innhold temadelen:
  • Hva er så viktig med gruppe, da? Av Toril Wiig. Å være blant likemenn.
  • I en god gruppe får barn være seg selv. Av John Roald Pettersen. Fem barnehager om arbeidet med å utvikle vi-følelse.
  • Tilværelsens utholdelige letthet. Av Ninni Sandvik. Om sjelefred og tilfredse sukk.
  • Å fortelle seg inn i livet. Av Margareta Öhman. Pedagogens tolkning av små barns samspill.
  • Skritt for skritt skapes ulikhet. Av Kajsa Wahlström. Om nødvendigheten av likestillingspedagogikk.
  • Fra plan til handling i Skedsmo. Av John Roald Pettersen. Syv barnehager oppsummerer noe av arbeidet med sosialkompetanse.
  • Fra å se barnet til å se samspillet i gruppen. Av Sidsel Hauge. Vi er ikke gode nok til å se og beskrive de positive handlingene. 
  • Viktige perspektiver i arbeid med barnegrupper. Av Kari Lamer. Utvikling av sosial kompetanse krever et helhetlig læringsbegrep og analyse av barnas miljø.
  • De voksne har ansvaret. Av Kristin Strand. Erfaringer fra Bjørkekroken barnehage.
  • Har vi hatt en mobbesak? Av Trude Hoel. Erfaringer fra Måseveien barnehage.
  • Hva har mobbebegrepet å tilføre barnehagen? Av Turid Pålerud. Tanker etter Nasjonal konferanse om kvalitet i barnehagen.
  • Slik at man kan få lyst til å mobbe litt. Av Torgeir Alvestad. Om BFDs hefte om mobbing i barnehagen.
  • Barns fysiske samhandling - et undervurdert språk. Av Cathrine Melhuus. Etablering av felles forståelse med andre barn.

Faste spalter: 

  • Torget
  • Ta bladet fra munnen: Revisjon av Rammeplanen - på hvilket grunnlag?  Av John Roald Pettersen. Intervju med Unni Bleken.
  • Portrettet: Fiats forrykende farmor. Av John Roald Pettersen. Iben Sandemose kommer med ny barnebok i høst.

Annet stoff:

  • Den eventyrlige barnehagen. Av Bente Marie Johanessen.  Midtstuen barnehage har vunnet NFFBs kvalitetspris, og skriver om sitt arbeid. 
 

(c) Pedagogisk Forum