| Barnehagefolk
3/2004
Barn i gruppe og de
voksne
Barn trenger barn. De trekkes mot
hverandre som magneter, mot leken, samhørigheten, og alt det de kan
vise og fortelle hverandre. Når de får velge selv, skifter de på å
være deltager og betrakter i det store spillet i en gruppe.
Barn trenger voksne. voksne som har lært
å være leder for en stor gruppe små barn. Voksne som kan sikre at
barna får utfolde seg som seg selv og velge. voksne som fører dem inn
i et fellesskap hvor alle får vokse og delta.
Barn i gruppe er vårt fag. Og det
diskuteres i alle barnehager. Hvem har ikke hørt barnehagepersonalet
si; vi jobber med å få gruppa til å fungere. Ulike tider har gitt
ulike innspill og rettet vår oppmerksomhet mot ulike fenomener i
gruppelivet. Problembarn var ofte stikkordet. Urolige gutter og stille
jenter, barn som ikke leker, intrigemakere, aggresjon, tilbaketrekking,
sosial arv, bite, slå, spytte, banne, ødelegge, ekskludere. Vi snakket
om barn som positive eller negative forbilder og ledere i gruppa.
Etter hvert lærte vi oss nye ord og
innfallsvinkler for å se og forstå barnet og gruppen og oss selv i
den. Relasjon, samspill, sosial kompetanse, helhetlig læring,
barneperspektiv. Men å lære oss å handle i tråd med de nye
perspektivene, er en lang og møysommelig prosess. Det er både
vanskelig og sammensatt, det kan til og med være smertefullt, men det
er et nødvendig strev. Det er det vi vil belyse i dette temanummeret av
Barnehagefolk.
(Utdrag av leder - les hele i
tidsskriftet!)
Klausine
Røtnes
|

|