Verden i barnehagen
De aller fleste barn som kommer til barnehagen er født i Norge, men det er mange måter å være norsk på. Barnehager over hele landet er befolket med barn, foreldre og personale fra mange folkeslag og kulturer. Verden er i barnehagen. Men hva slags verden skapes i barnehagen? Er det en flerkulturell møteplass hvor barn har mulighet til å utvikle seg ut fra egne forutsetninger - slik målsettingen for arbeid med barn i barnehagen er? Eller er det et sted der det bare finnes en forståelse av hva det vil si å være norsk? Vår forståelse av barnehagens arbeidsmåter og oppgaver er
utfordret og har vært det lenge.

For mange som har innvandret, flyktninger og asylsøkere, representerer personalet, foreldre og barna i barnehagen det første møtet med det norske samfunnet. Derfor har barnehagen en unik posisjon og et stort ansvar. 

I dette temanummeret finner du erfaringer fra barnehager som har arbeidet lenge med denne problemstillingen. 

Les mer i tidsskriftet.

• Verden i barnehagen ­ hvem sin verden er det? Av Camilla Eline Andersen. Hvem sine stemmer er det som høres?
• Hvor kommer du fra? Av Aycan Bozarslan. Barna har innvandrede foreldre men er selv definitivt ikke innvandrere.
• ­ Snakke norsk og leke med andre barn. Av Ingunn Walløe. Hva mener foreldrene om tilbudet barna får i barnehagen. 
• Sammenheng mellom hjem og barnehage. Av Parvin Masouri og Toril Bøgeberg. En hverdagsfortelling. 
• Den flerkulturelle barnehagen. Av Katrine Giæver. Gjensidig påvirkning kan skape et flerkulturelt fellesskap.
• Vegen mot den fleirkulturelle barnehagen. Av Gro Hovland. Ei fortelling om sju års arbeid. 
• ­ Samfunnet trenger oss. Av John Roald Pettersen. Intervju med Aruna Sharma og Rashmi Chattree, to
  førskolelærere. 
• ­ Kan jeg virkelig synge på urdu? Av John Roald Pettersen. Intervju med Aslaug Andreassen Becher og Ann Merete Otterstad, to høgskolelektorer.
• Filosofi på urdu. Av Randi Færevik. En hverdagsfortelling. 
• Når ordene ikke strekker til. Av Marit Gjervan. Samspill mellom barn og voksne som ikke har felles språk. 
• ­ Han er veldig flink, han skjønner veldig mye. Av Camilla Eline Andersen. Hvem er minoriteter ­ enspråklige eller flerspråklige?
• Hvor mange språk kan du? Av Trude Austheim. En hverdagsfortelling. 
• Skolens språkkrav ­ en urett mot barn og foreldre? Av Susan Lyden. Ensidig oppmerksomhet mot læring av norsk kan ha negative konsekvenser. 
• Jeg faster i dag. Av Parvane Boldaji. En hverdagsfortelling. 
• Tanker rundt en snakkepakke. Av Unni Bleken. Språkpakker er et dilemma for det er ikke slik barn lærer å snakke. 
• Likheter og ulikheter. Av Ane Irgens. En hverdagsfortelling. 
• Kan du legge alle dyrene ned i posen? Av Sigrun Sand. Om å kartlegge minoritetsspråklige førskolebarns norskspråklige kompetanse. 
• Lite kunnskap om språkutvikling. Av John Roald Pettersen. Intervju med Erna Horn Institutt for spesialpedagogikk, UiO.
• Handlingsplan uten handling. Av Unni Bleken. Myndighetene har lite å by på for barn og unge med innvandrerbakgrunn. 
• Gratis korttidstilbud i Gamle Oslo må bli faste tiltak. Av Olga Mørk. Hva skjer etter juni 2003?
• Når taushet blir gull. Av Kristin-Marie Brandtzæg. Flerkulturelle møter kan også gå litt på tverke
  

Annet stoff:

• Torget
• Ta bladet fra munnen. Av Tone Strømøy. Trenger barn TV-kompetanse?
• Assistenten som representant for noe annet. Av Liv Tandberg. Vi trenger assistentene men de må skoleres faglig.
• Barnehagefolk 2003.
• Lederforum. 1.april 2003