Vi diagnostiserer i stadig større utstrekning barn i barnehage og skole. Hvorfor? Elisabeth Nordin-Hultin, barnepsykolog og universitetsadjunkt ved Lärarhögskolan i Stockholm, viser i denne boken som bygger på doktorgradsavhandlingen hennes at selv om vi forsøker å se barnet i et helhetsperspektiv, plasserer vi like fullt problemene hos barnet. Det er barnet som skal diagnostiseres og utsettes for "tiltak", ikke pedagogikken eller det pedagogiske miljøet, materiellet, eller organiseringen av tid og rom.

Nordin-Hultman utfordrer oss gjennom å styre blikket vårt mot det pedagogiske miljøet, met materiellet vi finner der, og nettopp organiseringen av tid og rom. Hun synliggjør det hun finner ved hjelp av en sammenligning av svenske og engelske barnehager. Hun utfordrer oss også gjennom å forstå det pedagogiske miljøet på en ny måte idet hun inntar et postmoderne syn på barns identitets- og subjektskaping. Skal barns og elevers ulikheter få ha sin plass i barnehage og skole er det en forutsetning at også de pedagogiske miljøene preges av flere og varierte handlings- og arbeidsmuligheter der tid og rom ikke er for sterkt regulert. 

Nordin-Hultmans studie inspirerer til ny tenkning og til nye måter å gripe fatt i ting på dersom vi vil utvikle både samtidens og framtidens barnehage og skole. 

Ja, jeg vil bestille boka fra Mangleru' Bøker